Hensikten med seminaret var å gi informasjon om innholdet i høringen og belyse ulike synspunkt. Det var mange spørsmål til Dag Høgvard og Cathrine Rosmer fra kommunal- og moderniseringsdepartementet som informere om utredningen.

Kort om hovedpunktene i forslaget:

• Departementet foreslår at oppmåling av eiendommer skal utføres som profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning. Kommuner kan på visse vilkår fortsatt tilby eiendomsoppmåling. Forslaget likestiller dermed privat og kommunal oppmåling.
• Kartverket overtar matrikkelføring.  Departementet foreslår at Kartverket skal få større selvstendig ansvar for å føre kompliserte saker. Det foreslås videre at de kommuner som har ønske, kapasitet og faglig kompetanse kan  etter avtale med Kartverket fortsatt føre eiendomsopplysninger. Det er forslått kommunevis ikraftsetting.
• Innføring av autorisasjonsordning. Krav om personlig autorisasjon for ansvarlig landmåler. Ansvarlig landmåler må ha gyldig landmålerbrev. Krav til utdanning og faglig kompetanse. Det foreslås at autorisasjon gis av Kartverket.
• Krav om klarlagt grense før tinglyst hjemmelsovergang. Departementet foreslår at det ligger godt til rette for å innføre dette i kommuner som har godt utfylt matrikkel og god oppmålingskapasitet. Med den forslåtte reformen vil kapasiteten i privat sektor etter hvert øke og bestemmelsene kan innføres i alle deler av landet.

Det ble påpekt at det er få feil og klager på grenser etter at matrikkelloven trådte i kraft, i alt ca 40 klagesaker fra 2010. Departementet mente at hovedproblemene ikke er resultat av arbeid utført i henhold til matrikkelloven, men er resultat av det som ble utført før matrikkelloven trådte i kraft. Dagens system vil sakte men sikkert forbedre eiendomsdelen av matrikkelen. Deltakerne ble oppfordret til å benytte anledningen til å ta opp flere forslag gjennom et høringssvar. Departementet sitter med et inntrykk av at noen sakstyper tar lengre tid, men ellers holdes frister og kommunene løser oppgavene. Variasjon i oppmålingsgebyrene er betydelige. Dette kan løses med forskrift som gir klarerer regler for gebyrer.

Ivar Hebnes fra Matricula AS mente at utbygger og kunde kan få både mer effektiv og dermed rimeligere prosess ved innføring av fritt landmålervalg. Dette begrunnes med at de de hjelper kunden i hele prosessen. Matricula jobber i dag både med forberedelse til reguleringsplaner med alle oppgaver det innebærer, til ferdig behandlet reguleringsplan, utenomhusplan,  finstikking, belliggenhetskontroll og tomteplan.

Kyrre Jordbakke fra PBE, Oslo kommune så på forslaget med kritiske øyne. Han stilte spørsmål om KS og/eller sentral matrikkelmyndighet kunne utjevne gebyr forskjellene gjennom forskrift? Han mente at det i flere kommuner er utviklet en forbedret integrasjon med flere sakstyper og at dette ville bli utfordret med innføring av forslaget.

Sentral matrikkelføring og autorisasjonskrav var tittel på neste foredrag av Lars Elsrud fra Kartverket som presenterte utredningen på disse områdene. Han sa at Kartverket er opptatt av en så god matrikkel med tilhørende et så godt matrikkelfagmiljø som mulig for fremtiden. Bl.a. i lys av de krav og endringer som følger av den økende digitaliseringen. Det å bidra inn i samfunnet med «den registrerte eiendoms-/adresse/bygningsvirkelighet» er viktig, og blir mer og mer viktig.

Deltakerne ble deretter inndelt i grupper som skulle drøfte hver sin oppgave. Vi ønsket med dette at flere deltok aktivt i debatten samtidig som vi ønsket å få frem flere synspunkt. Mer om besvarelsene av gruppeoppgavene kommer senere. Gruppeoppgavene ble presentert i plenum.

Kåre Conradsen avsluttet dagen med en kort oppsummering og avslutning.