Bevilgning

I NRK i går kunne vi lese at “Regjeringen tredobler innsatsen med å lage et naturregnskap etter NRKs avsløringer om nedbygging av natur”. Disse pengene kommer som direkte konsekvens av NRK sine avsløringer i programmet Oppsynsmannen. Videre kan vi på NRK lese: “Tidligere har regjeringen brukt 15 millioner kroner på et slags pilotprosjekt av dette regnskapet, men nå lover Bjelland Eriksen fullt trøkk, inkludert bruk av toppmoderne verktøy. En rekke medier, politikere og organisasjoner krevde tiltak. Og i det kommende statsbudsjettet setter regjeringen av 50 millioner kroner til at Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå skal skaffe nettopp den oversikten. – Fordelen min, som ingen av mine forgjengere har hatt, er at vi har tilgang på satellittbilder og kunstig intelligens, som gjør at vi kan utvikle verktøy vi aldri har hatt før,” sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til NRK.

 

Hvor mye er nok?

Spørsmålet er om dette er banebrytende informasjon, og om 50 millioner er nok? Og, hva har vi egentlig fra før? “Det er vanskelig å vite hva som ligger i nyheten om at regjeringen gir 50 millioner til naturkart. Trolig er det finansiering av arbeidet som skal settes i gang med å lage et naturregnskap. Kart vil være en del av datagrunnlaget for dette arbeidet,” sier Geir-Harald Strand fra NIBIO. Videre sier Strand at i Norge er 1,5 % av arealet bebygd. Resten er jordbruk og utmark. Det foreligger mye informasjon om disse arealene selv om kvaliteten varierer. 50 millioner kroner er ikke så mye penger, rundt 150 000 kroner per kommune. Noen omfattende ny kartlegging vil det derfor ikke være rom for innenfor dette initiativet. Isteden bør man heve kvaliteten på eksiterende kart og hente mest mulig naturinformasjon ut av disse. Miljødirektoratets hovedøkosystemkart for Norge er et godt eksempel på hvordan man kan skape ny informasjon ved å sammenstille og bearbeide data vi allerede har. Bruk av kunstig intelligens (KI) vil antagelig være et godt hjelpemiddel, både i arbeidet for å ajourføre kartene i utmarka og for å tappe miljøinformasjon ut av FKB og andre store samlinger med kartdata i offentlig sektor. Nytt nasjonalt grunnkart er et viktig bidrag i arbeidet med arealregnskap.

 

Arbeidet pågår

Økt fokus på naturen og å skaffe seg en oversikt over hva vi har, er positivt for alle. Både på Geomatikkdagene på Lillehammer i mars og i sist Posisjon var tema Arealregnskap. Der kommenterte Kjersti Nordskog at nettopp “naturforvaltning og arealregnskap byr på glimrende muligheter for bransjen til å vise frem hva vi kan med våre geografiske data og vår teknologi. Her har vi en god sjanse til å la profesjonen skinne, og til å vise at i samarbeid med andre profesjoner, og data uten koordinater også – kan vi faktisk bidra til å redde verden – litte grann.”

 

Foto: Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Fotograf: Martin Lerberg Fossum