På Helgeland bygger kommunene planfaglig styrke – sammen

 

Hvordan kan små kommuner møte stadig strengere krav til planlegging, digitalisering og geodata – når kapasiteten og fagmiljøene er små? Gjennom et interkommunalt plansamarbeid bygger de både sterkere fagmiljøer, bedre plankompetanse og mer robuste kommuner for framtiden.

Hvordan sikrer små og mellomstore kommuner tilstrekkelig plankompetanse i møte med stadig mer komplekse krav til planlegging, digitalisering og saksbehandling? På Helgeland har 18 kommuner valgt å møte utfordringene i fellesskap gjennom det skjønnsmiddelfinansierte prosjektet Interkommunalt plansamarbeid Helgeland. Prosjektet, som er ledet av Studiesenteret RKK Vefsn, har siden 2024 utviklet seg fra et forprosjekt med fem deltakerkommuner til et helhetlig regionalt samarbeid. Ambisjonen er å etablere en varig interkommunal struktur for planlegging, kart- og plandata og tilhørende fagområder. Målet er tydelig: å redusere sårbarheten i kommunenes planarbeid og samtidig styrke kommunenes rolle som planmyndighet.

 

Store avstander – små fagmiljøer

Helgeland strekker seg fra Bindal i sør til Rødøy i nord, med store avstander og små planfaglige miljøer. Flere kommuner har begrenset plankapasitet, og noen mangler dedikerte planressurser helt. Samarbeidet har vokst fram som et svar på utfordringer mange distriktskommuner kjenner godt: utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde, høy personavhengighet, samt økende krav til planprosesser, digitale planregistre, geodata og dokumentasjon.

 

Et samarbeid bygget rundt kommunenes behov

I stedet for å bygge opp et tradisjonelt interkommunalt plankontor er samarbeidet utviklet som en fleksibel kombinasjon av interkommunale aktiviteter og lokal støtte og oppfølging. Gjennom prosjektperioden er det bl.a. etablert planfaglige arbeidsfellesskap, faggrupper, mentorordninger, hospiteringsordning hos Kartverket i Nordland, og digitale møteplasser der deltakerne kan diskutere konkrete problemstillinger i hverdagen. Flere kommuner bruker også samarbeidet aktivt i pågående kommuneplan og reguleringsplanprosesser.

 

Kartverket som strategisk samarbeidspartner

En sentral del av samarbeidet har vært koblingen mot Kartverket i Nordland. Gjennom prosjektet er det etablert en felles fagressurs innen kart- og plandata, basert på frikjøp av GIS-kompetanse fra Kartverket i Bodø. Ressursen bistår blant annet med planregister, geosynkronisering, mottakskontroll og kvalitetssikring av plandata. Deltakerkommunene har også fått tilbud om hospitering hos Kartverket i Bodø for å styrke kompetansen innen temadata, DOK, matrikkel og digital planforvaltning. I tillegg er det utviklet kurs om bruk av kart og plandata i kommunal saksbehandling som vil bli tilgjengelig for hele Nordland. Erfaringene viser at tilgang til felles GIS-kompetanse er særlig verdifullt for kommunene. Deltakerne rapporterer om bedre kvalitet i plan- og saksbehandlingsarbeidet, færre feil i plandata og mer effektiv saksbehandling som følge av fellesressursen.

 

Vi bygger ikke bare systemer – vi bygger også folk

Kanskje den viktigste erfaringen fra prosjektet handler om mennesker. Flere nyansatte planleggere beskriver en arbeidshverdag preget av ansvar for brede fagområder, mye informasjon og få kolleger å støtte seg på. Gjennom plansamarbeidet har mange fått tilgang til et større fagmiljø og arenaer for faglige diskusjoner og erfaringsdeling. Evalueringene fra prosjektet viser at deltakerne opplever økt kompetanse, bedre kvalitet i eget arbeid og større trygghet i rollen som myndighetsutøver. Flere har også gitt tilbakemelding om at deltakelsen gjør at de ønsker å bli værende i stillingene sine i kommunen. Samtidig har prosjektet vist at små og store kommuner i stor grad har de samme behovene. Forskjellen ligger ofte i kapasitet og tilgang på spesialkompetanse.

 

Fra prosjekt til varig struktur

I løpet av 2027 skal deltakerkommunene ta stilling til hvordan samarbeidet skal videreføres etter prosjektperioden. En arbeidsgruppe har anbefalt å etablere et kommunalt oppgavefellesskap med felles fagressurser innen plan og kart- og plandata som første steg. Målet er ikke å flytte planmyndigheten bort fra kommunene, men å styrke deres evne til å ivareta den. Erfaringene så langt viser at interkommunalt samarbeid kan gi mer robuste fagmiljøer, bedre kvalitet i planarbeidet og mer effektiv ressursbruk. På Helgeland handler plansamarbeidet derfor om mer enn organisering. Det handler om å sikre aktive og kompetente planmyndigheter også i framtiden.

 

Som deltakerne selv sier det:

På Helgeland har vi kompetansen – ikke hver for oss, men sammen.

 

Tekst: Ida Marie Tonesdatter Granmo, Vefsn kommune

 

Posisjon

Denne artikkelen er opprinnelig publisert i Posisjon 2026-2. Hele bladet kan du lese her.