Både private i bransjen og Kartverket anser SFKB som en suksess. Her er en oppsummering fra begge parter.

 

Sentral FKB – En suksess takket være unik bransjekultur 

Tekst: Sverre Wisløff, Norkart

Over 300 kommuner har tatt Sentral FKB i bruk, og de fleste av storkommunene er med. Kommunene investerer i tiltaket, selv om mange av gevinstene ligger utenfor kommunene. Norge gjør dette i et forrykende tempo, nesten som matrikkelprosjektet i sin tid, men denne gangen helt uten en lovparagraf som pisk. Migreringen har likevel gått i ekspressfart, takket være at det offentlig-private samarbeid fungerer så godt i bransjen. 

Detaljerte grunnkart 

Men først, hva er Sentral FKB? SFKB er felles nasjonalt system for lagring av de mest detaljerte grunnkartene i Norge. Det gjelder for eksempel bygninger, veier, høydekurver, kystkontur, innsjøer, vassdrag, vann, myr, skog, og byggegodkjente tiltak. Det er GEOVEKST som finansierer innsamlingen, og den daglige forvaltningen tar kommunene i hovedsak seg av. Disse dataene brukes til kommunal forvaltning som byggesak, kommunale avgifter og arealplanlegging. Det brukes til risiko og sårbarhetsplanlegging. Det brukes av blålysetater, vegvesen, el-forsyning, og mange, mange flere samfunnskritiske oppgaver. Vi ser nå på de sentrale serverne at vi har om lag 37.000 nye og endra kartobjekter hver dag. Flest databaseoppdateringer er på bygninger, sist uke noterte Kartverket i snitt 21.000 endringer hver eneste dag. Og det morsomme er at det er flere aktører enn bare kommunene som holder kartene a jour med virkeligheten. SFKB er altså et flerbrukssystem, som holder på virksomhetskritiske data.

 315 kommuner med 

Søgne var første pilotkommune på SFKB og kom i gang i september 2016. I skrivende stund har vi 315 norske kommuner i drift, 22 er planlagt, og 85 har ikke besluttet SFKB. Over 300 kommuner på to år, det hadde ingen trodd på forhånd. Et lite skår i gleden er det at tre av de største kommunene ikke har besluttet SFKB, men jeg tror disse også etterhvert blir med. Mange av de kommunene som skal slå seg sammen 2020, har prioritert SFK siden sammenslåingen blir enklere da.

Kontinuerlig oppdatert 

SFKB baserer seg på en sentral forvaltningsløsning som Kartverket drifter. Kjernen i denne er QuadriMapServer (QMS) som Norkart sammen med Kartverket har laget og vedlikeholdt siden 1996. QMS har et oppdateringsgrensesnitt (NGIS-API) som flere fagapplikasjoner har implementert, bla GISLINE fra Norkart. Det brukes til å legge inn nye, oppdatere eksisterende og slette gamle kartobjekter i databasen via internett. For å ha kontinuerlig oppdaterte lokale kopier av dataene, brukes det nasjonale grensesnittet for GeoSynkronisering. SFKB baserer seg altså på flere åpne nasjonale APIer. Disse nasjonale standardene og grensesnittene er kjernen i et åpent økosystem som stimulerer til innovasjon i bransjen.

 

Nasjonal felleskomponent? 

Norge hadde et opplegg hvor de aller fleste kommuner sendte sine oppdaterte kart til Kartverket slik at de kunne distribuere oppdaterte data videre. I praksis betydde det at dataene ofte var eldre enn et år. Det er åpenbart at tilgang til oppdaterte kart via maskinlesbare grensesnitt er en enorm forbedring. Med SFKB har det åpnet seg mange muligheter for ny og effektiv bruk av grunnkart. Det er enormt med gevinster hos profesjonelle aktører som for eksempel kraftbransjen, entreprenører, prosjekterende, arkitekter, meglere, forsikring og kommuner. I tillegg vil hele Norges befolkning ha glede gjennom tjenester som feks byggesøknader, 1881 og finn.no. Den samme teknologien kan med letthet brukes på andre offentlige kartdata. Og i fremtiden vil vi se oppdatering av kartdata i helt nye brukerflater. Når detaljerte kartdata er så viktige for Norge, burde ikke da dette systemet være en nasjonal felleskomponent?

 Unik delingskultur 

Helt fra oppstarten av prosjektet har Kartverket med Geovekst-partene i det offentlige spilt med åpne kort og lagt til rette for et fruktbart offentlig-privat samarbeid. Både gjennom utformingen av APIer, felles rådslaging av strategi og fremdrift. Jeg vil si at geomatikk-bransjen har en unik delingskultur på tvers av konkurrerende firmaer, og offentlige etater. Jeg opplever en kultur tuftet på kunnskapsdeling i åpne felles arenaer. Jeg opplever en inkluderende kultur for å bygge tekniske grensesnitt sammen. Og jeg opplever en kultur der offentlige etater har forståelse for kommersielle markedsprinsipper, og gir forutsigbare rammebetingelser for det private. Dersom ikke de private leverandørene hadde hatt en interessant rolle, hadde aldri SFKB-gevinstene blitt oppnådd, hvert fall ikke så fort. Kulturen er sterk, men en slik kultur er også skjør, og vi må være bevisst på å dyrke de gode sidene ved den så det ikke går galt.

Jeg har håp om at denne delingskulturen hvor det private får en rolle blomstrer i fremtidige digitaliseringsprosjekter.

Sentral felles kartdatabase – et felles løft for kartbransjen

 Tekst: Nils Ivar Nes, Kartverket

 Innføringen av sentral felles kartdatabase er blitt en suksess takket være privat-offentlig samarbeid –  og ikke minst positive kommuner, som gjør at vi når målet om innføring av SFKB i 80 prosent av landets kommuner i første kvartal av 2019.

Prosjektet når målet om at 80 prosent av kommunene skal oppdatere sine FKB-data direkte i Sentral FKB i første kvartal i 2019. Med sin brede oppslutning fra kommunene er Sentral FKB den største endringen når det gjelder forvaltningen av de mest detaljerte grunnkartdataene i Norge siden FKB-dataene ble digitalisert fra ØK på 90-tallet.
Det er Geovekst-samarbeidet som er eier av produktspesifikasjonen for FKB og rettighetshavere for FKB-dataene i alle kommuner i Norge med unntak av for 5 store kommuner. Oslo, Bærum, Stavanger, Bergen og Trondheim er alene rettighetshavere for sine FKB-data, men også disse kommunene benytter FKB-spesifikasjonene for forvaltning av sine data. I og med at FKB-dataene finansieres i fellesskap innenfor Geovekst er FKB-dataene ikke gratisdata. For parter i Norge digitalt er FKB-data for hele Norge er fritt tilgjengelig, mens private må kjøpe tilgang til dataene gjennom en forhandler av kartdata. Innføringen av Sentral felles kartdatabase ble startet som et 3-årig prosjekt i 2015.

Positive kommuner
I motsetning til hva som gjelder for matrikkelen finnes det ikke noen lov/forskrift som bestemmer at kommunene skal forvalte FKB-data for sitt område i Sentral FKB. Geovekst har besluttet en støtteordning der de øvrige partene betaler 15.000 kroner per år i 3 år for kommuner som innfører direkteoppdatering i Sentral FKB, noe som summerer seg opp til totalt cirka 15 millioner kroner for de nå vel 340 kommunene som har kommet med. Likevel har de fleste kommunene gjort en betydelig investering i IT programvare/infrastruktur for å kunne koble seg på. Kommunenes systemleverandører med Norconsult AS og Norkart AS i spissen har vært viktig og konstruktive samarbeidsparter i utvikling og testing av nødvendig programvare. Prosjektarbeidet har i hele perioden vært preget av et godt faglig samarbeidsklima der både de offentlige og private partene har bidratt til felles beste. Prosjektet roser også kommunene som helhjertet har støttet opp om innføringen av SKFB. Prosjektet er svært fornøyde med at også flere av de store kommunene utenfor Geovekst-samarbeidet etter hvert tar i bruk Sentral FKB for forvaltning av sine FKB-data.

Modelldrevet forvaltning

En av forskjellene mellom matrikkelen og Sentral FKB er at Sentral FKB er et modelldrevet forvaltningssystem. De sentrale komponentene er NGIS-API for oppdatering, QMS/Oracle som lagringsbase og Geosynkronisering-API for dataflyt tilbake til kommunene – og videre til distribusjonsbaser. Alle disse komponentene styres av UML datamodeller fra SOSI modellregister. Ut fra datamodellene eksporteres objektkataloger i QMS, GML-Schema og databaseskjemaer/mappingfiler for PostGIS og andre typer databaser.  Sentral FKB er altså i utgangspunktet et generelt forvaltningssystem for geografiske data. Om man har en UML-datamodell av samme type som datamodellene for FKB-spesifikasjonene er det en enkel jobb å utvide datatilfanget til forvaltningskonseptet til også å omfatte disse dataene. Her ligger det potensial for å ta ut en ytterligere gevinst ved at forvaltningskonseptet tas i bruk for andre typer data enn FKB-data.

 Endret forvaltning – fokus på kvalitet

Med innføring av Sentral FKB er dataforvaltningen av FKB-dataene grunnleggende forandret. Partene bidrar til å oppdatere endringsdata direkte inn i den sentrale basen og alle brukere har tilgang til løpende oppdaterte data fra den samme basen. I tillegg til Kartverket og kommunene oppdaterer nå både NIBIO og Statens vegvesen data direkte inn i systemet. For en bruker i en kommune ligger forskjellen først og fremst i dette at også oppdateringer som er utført av andre etater enn kommunen selv, automatisk blir tilgjengelig for kommunen. For brukere i andre etater er endringene større i og med at de får tilgang til løpende/daglig oppdaterte data. For alle involverte gjelder det at systemet automatiserer dataflyten som tidligere var basert på eksport, formidling, mottak, kontroll, bearbeiding og import av SOSI-filer. Her ligger det en betydelig ressursbesparing som geodatasamarbeidet nå sammen kan bruke til å heve datakvaliteten på FKB-dataene. Kartverket og Geovekst er i gang med arbeidet med å lage en kvalitetsplan for FKB for å spesifisere dette kvalitetsarbeidet. Et overordnet mål er mer homogen datakvalitet i FKB.

Vegen videre for Sentral FKB

Innføringsprosjektet for Sentral FKB ble avsluttet ved utgangen av 2018, men videreføres i et nytt 2-årig prosjekt for 2019-2020. I denne perioden vil systemet fortsatt bygge på de samme grunnleggende komponentene, men det er satt noen mål for videreutvikling og ny funksjonalitet. Ikke minst blir håndteringen av de massive endringene som følge av kommune- og regionreformen 1. januar 2020 være en viktig premissgiver i denne perioden. Det vil også bli jobbet videre med å få med en enda større andel av kommunene i systemet.

Parallelt med dette jobbes det også med en plan for 2.generasjon Sentral FKB. Her er det skissert et løp for å spesifisere opp et nytt forvaltningssystem for geografiske primærdata ut fra brukerbehovene som skal dekkes, uten å nødvendigvis ta hensyn til hva som er valgt av tekniske løsninger i dagens Sentral FKB. Prosjektet har som mål å lage en mer konkret plan for hvordan det skal jobbes videre mot en 2.generasjon løsning i løpet av 2019 og 2020.

FAKTA OM FKB

Felles kartdatabase (FKB) er de mest detaljerte grunnkartdataene i Norge. Det helt sentrale bruksområdet for FKB-dataene er å dekke kommunene og andre offentlige etaters behov for kartdata i forbindelse med saksbehandling etter plan- og bygningsloven og annen utbyggingsvirksomhet. FKB-dataene har også en rekke andre bruksområder som sikkerhet/beredskap og ikke minst som klassiske topografiske kart – for å kjenne seg igjen og finne fram i terrenget. De administrative prosessene i kommunene en viktig kilde for å holde FKB-dataene oppdatert ved siden av de periodiske kartleggingsprosjektene basert på flyfotografering.

Fakta som Sentral FKB

• SFKB inneholder 15 FKB-datasett med til sammen ca 128 millioner kartobjekter.
• Ca 2000 endringstransaksjoner på en vanlig arbeidsdag. Over 90 % av transaksjonene er knyttet til byggesaksbehandlingen i kommunene.
• Ca 1700 unike oppdateringsbrukere i Kartverket, kommunene, NIBIO og Statens vegvesen.