På bakgrunn av høringsuttalelsen ble GeoForum invitert til høring i transport- og kommunikasjonskomitéen. De inviterte høringsinstansene fikk hver 5 minutt til eget innlegg. Sammen med GeoForum deltok bl.a. NHO, Abelia NHO, IKT-Norge, KS, IMB Norge, Telnor og Telia i høringen.

 

Innspill fra GeoForum:

1. Geodata som premissgiver for digital satsing
2. Kvalitetsheving av matrikkelen som felleskomponent
3. i) Geodata er en integrert del av offentlig forvaltning, og slike data er en viktig komponent i løsninger som letter kommunikasjonen i det offentlige og med det offentlige. Et godt eksempel på dette er automatisering av plan og byggesaksprosessen – som ikke er mulig uten at gode geodata ligger til grunn. Eksempler der feilaktige geodata får store konsekvenser er manglende adresser som sender en ambulanse på utrykning til feil sted.

Minst 80 % av offentlig data har geografisk tilknytning. GeoForum mener at den geografiske delen av data må ivaretas som en fellesnøkkel.

Det vil oppfylle følgende mål i strategien:

• Geografisk informasjon er visuelt, enkelt å forstå og enkelt å bruke.
• Geografisk informasjon letter kommunikasjonen i det offentlige og med det offentlige.
• Det står i digital agenda at geodata egner seg særlig for sammenstilling med data fra andre sektorer, slik at de for større verdi. Dette har vi flere eksempler på.
• Geografisk informasjonsteknologi åpner for ny bruk av tradisjonell kartinformasjon, og gir også muligheter for å kombinere og analysere andre typer data basert på geografi som felles nøkkel, (14.2 Videre bruk av offentlige data).

Vi vil også understreke viktigheten av at geodata ikke bare er forvaltningsdata, men også tematiske data og «ikke-forvaltningsdata» som lages i åpne miljøer. Eksempler på dette er «fiks gata mi», «openstreetmap» og ikke minst sensordata fra mobile enheter.

Slik det pekes på i Digital agenda vil verdiskapning skje når geodata kombineres med data fra andre sektorer. For at det skal bli en realitet, mener vi at noen forutsetninger må være på plass:

• Data må være tilgjengelig
• Kunnskap om data og bruken av disse må være godt spredd

ii) Vi mener at matrikkelen i større grad må synliggjøres som register. Matrikkelen har svært mange brukere i mange ledd (eksempelvis offentlige etater som SSB, NAV, Vegvesenet og Helseforetakene, til kommuner og private firma), og det var ca. 2,1 milliarder oppslag i den sentrale matrikkeldatabasen i 2015. En ufullstendig matrikkel får dermed store konsekvenser for mange berørte parter. Vi mener at en fullstendig og kvalitativ matrikkel er viktig for å nå de strategiske prinsippene for nasjonale felleskomponenter (pkt 11.1 i Digital agenda).

Det står i agendaen at matrikkelen er en nasjonal felleskomponent som sikrer entydig identifisering av fast eiendom på tvers av offentlig forvaltning og private brukere.

Fullstendigheten til innholdet i matrikkelen er ikke god og fullstendigheten av identifiseringen av fast eiendom er lang fra god nok.

Det står videre:

Korrekt og oppdatert informasjon er avgjørende for saksbehandling og myndighetsutøvelse. Bruk av korrekt informasjon øker kvaliteten i saksbehandlingen, og styrker dermed rettsikkerheten til den enkelte.

På bakgrunn av dette mener vi at kvaliteten til innholdet i matrikkelen må forbedres.

Fra GeoForum møtte styremedlem Heidi Liv Tomren, Kåre W. Conradsen og Marianne Meinich.

Digital agenda for Norge

(Fra innledningen i digital agenda)

Formålet med meldingen er å presentere regjeringens overordnede politikk for hvordan vi i Norge kan utnytte IKT til samfunnets beste.

IKT-politikken må ta utgangspunkt i de store og reelle utfordringene næringsliv og offentlig sektor står overfor når det gjelder produktivitet, omstilling og effektivisering.

Regjeringens IKT-politikk har i lys av dette to hovedmålsettinger:

1. En brukerrettet og effektiv offentlig forvaltning.
2. Verdiskaping og deltakelse for alle.

Tilgang til elektroniske kommunikasjonsnett med tilstrekkelig kapasitet er en sentral forutsetning for å nå målene for IKT-politikken. Stortinget har bedt regjeringen om å legge frem en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon (ekomplan), jf. Stortingets vedtak 24. april 2014 i samsvar med innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen (Innst. 164 S (2013–2014)). Regjeringens politikk for elektronisk kommunikasjon er omtalt i meldingens del IV. Samferdselsdepartementet er hovedansvarlig for denne delen av meldingen.

Digitalisering er sektorovergripende

Regjeringen har høye ambisjoner om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor, samtidig som innbyggere og næringsliv har forventninger om en enklere hverdag. Bruk av IKT og bevisst utnyttelse av digitaliseringens muligheter gjør at vi kan oppnå begge deler.

Digitaliseringen medfører utfordringer som sektorene ikke kan løse hver for seg. Regjeringen ser derfor behov for å ta opp sektorovergripende problemstillinger knyttet til digitalisering som det har en samfunnsmessig merverdi å ha en overordnet og koordinert tilnærming til.

Denne meldingen presenterer ikke status og politikk på alle sektorområdene, men identifiserer viktige felles forutsetninger og innsatsfaktorer.

Hovedprioriteringer i IKT-politikken

Regjeringen har fem hovedprioriteringer som gir politikken retning og som tydeliggjør hva regjeringen ser som det viktigste å legge innsats i fremover.

Brukeren i sentrum

Brukerne (innbyggere, offentlige og private virksomheter, samt frivillig sektor) og deres behov, skal være det sentrale utgangspunktet. Offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige for brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre brukerne på nytt om forhold de allerede har opplyst om.

IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet

Effektiv bruk av IKT styrker næringslivets konkurranseevne og øker samfunnets totale produktivitet. Dette er en forutsetning for finansieringen av fremtidens velferdstjenester. Regjeringen vil legge til rette for at næringslivet og samfunnet for øvrig skal utnytte mulighetene som digitaliseringen gir. Myndighetene skal legge til rette for økt digital innovasjon. Dette gjennom et tilpasset regelverk, gode rammebetingelser, fjerne hindringer for digitalisering og tilrettelegge for en førsteklasses infrastruktur med elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester av høy kvalitet. Norge skal være en del av det digitale indre marked i Europa.

Styrket digital kompetanse og deltakelse

Digital kompetanse, fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet, skal styrkes for å sikre deltakelse og tillit til digitale løsninger. Digitale tjenester skal være lette å forstå og lette å bruke. Avansert IKT-kompetanse og IKT-forskning er grunnleggende forutsetninger for digitalisering av Norge.

Effektiv digitalisering av offentlig sektor

Offentlige digitaliseringsprosjekter skal planlegges og gjennomføres profesjonelt, og på en måte som reduserer kompleksitet og risiko, slik at gevinster realiseres. Markedet skal brukes når det er hensiktsmessig. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke like behov. Fellesløsninger skal benyttes til å lage effektive og brukervennlige digitale tjenester for hele offentlig sektor. Det skal legges til rette for samvirke med europeiske løsninger.

Godt personvern og god informasjonssikkerhet

Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utviklingen og bruken av IKT. Den enkelte innbygger skal i størst mulig grad ha råderett over egne personopplysninger. Behandling av personopplysninger skal baseres på gode forholdsmessighetsvurderinger med utgangspunkt i behandlingsformålet. Informasjonssikkerhet og IKT-sikkerhet er en nødvendig forutsetning for tillit til digitale løsninger. Informasjonssikkerhet skal ivaretas med en risikobasert tilnærming med utgangspunkt i oppdaterte trussel- og sårbarhetsvurderinger og følges opp gjennom god internkontroll.

Komiteen skal gi sin innstilling til Stortinget 15.11.2016

Til Stortingsmelding 27, Digital agenda